søndag 19. september 2010

Skolekultur og programområder

Det er noen områder som det begynner å bli klart for meg at jeg kunne tenke emg noen innspill fra dere.  Det første er forholdet mellom IKT-basert undervisning og skoleutvikling generelt.  Hva synes dere er de særlige utfordringene for ledelsen på dette området?  Personlig har jeg fått en magefølelse av at dette ikke så mye krever evne til å navigere i en skolekultur som å kunne skape en - selv om det alltid er elementer i en skolekultur man kan bygge videre på.  Og hvordan kan man skape en (delvis) ny skolekultur med begrensede midler til kompetanseheving, og med lite tid til overs både for ledere og lærere?

En annen ting som ligger meg litt på sinnet, er hvor generelt man kan tenke i en slik prosess.  Jeg opplevere at både den IKT-baserte undervisningen og holdningen til denne er ganske forskjellig programområdene i mellom - og da ikke bare mellom studiespesialisering og yrkesfag, men også mellom realfag og filologfag på studiespåesialisering, og mellom de forskjellige yrkesfagene.  Er det noen som har noen tanker om dette, eller erfaringer fra sin egen skole?

Trond

5 kommentarer:

  1. Her tenker du i hvert fall stort, for å si det sånn. Tenker da på det du sier om å skape en skoleklultur, noe som vel ikke er gjort "over natta". Å utvikle en kultur er erfaringsvis ikke noe som kan vedtas men noe som må jobbes med over tid, og her tenker jeg år. Makter foreløpig ikke å være særlig konkret her, men den kjente frasen om å ta "små skritt" tror jeg må ligge til grunn for arbeidet.

    SvarSlett
  2. Du ser selv hindringene:"(...)skape en (delvis) ny skolekultur med begrensede midler til kompetanseheving, og med lite tid til overs både for ledere og lærere?" Så hvilke muligheter finnes likevel? Jeg har tro på aksjonslæring som utviklingsarbeid i slike tilfeller. Hva med å satse på en fortropp av noen få ivrige og også en eller to lærere som har stor autoritet i kollegiet. Gi dem oppbakking og noe ressurs og søk om midler. De finnes!


    Selv var jeg igangsetter av et tverrfaglig utviklingsarbeide om læringsstrategier der også digitale ferdigheter var med. Dette fikk både motstand og interesserte reaksjoner i lærerkollegiet og ledelsen. Men begge deler er egentlig positivt fordi det skapte bevegelse i kulturen. Det førte til diskusjon om hva som fungerer i som redskaper i læring og fag og holdingene er endret i dag.

    SvarSlett
  3. Du reiser en viktig diskusjon, og har fått gode kommentarer allerede. Her gjelder det å være BÅDE tålmodig og utålmodig- SAMTIDIG: eyes on the horizon - feet on the ground.
    Utfordringene på dette området har mye til felles med annen skoleutvikling, men utfordrer våre grunnleggende forestillinger om hva kunnskap er og hvordan den skapes. Samtidig skapes muligheter for kvalitativt andre praksiser i skolen. Disse varierer, som du sier, fra fag til fag. Slipp det du har av (potensielle) ildsjeler løs, gi dem rom, back dem opp, løft dem fram. Diskuter hvordan læring skjer og hvordan vi kan bruke teknologien til å skape praksiser som lærerne tror på innenfor de ulike fagene. Og for all del: ikke alt det "gamle" skal kastes over bord. Men skal vi utvikle oss, må vi tørre å krype ut av "komfortsonen" av og til. Kanskje vi skal ta opp en del slike tema når vi møtes? I stedet for å gjøre meg avhengig av ekstra midler, ville jeg se på hvordan jeg bruker de midlene vi har.

    SvarSlett
  4. Jeg har etter hvert oppdaget at det finnes små celler som har kommet til dels svært langt i bruka av IKT. Det kan være seg både bruk av læringsplattformen som dokumentasjonsverktøy, prøveverktøy, kildeorganisering mm. En måte å aksellerere prosessen på er å trekke fram disse miljøene på avdelingsmøter. Da skapes det fort et ønske hos de andre om å henge med, og det kan være starten på små uformelle overføringsarenaer mellom lærerne.

    SvarSlett
  5. Det blir jo litt synsing, men har diskutert temaet med flere. Kanskje var det mer forskjell mellom YF og SF før, men i alle fall hos oss er det nå ikke så stor forskjell på YF og SF. Det er forskjeller mellom de yrkesfaglige utdanning-sprogrammene, og hos oss er det RM og BAT som bruker PC minst. Kanskje ikke så rart, for du kan ikke erstatte hammeren med PC. Også innenfor SF er det forskjeller, der realistene er de mest skeptiske til at bruk av PC faktisk bidrar til faglig utvikling. Mange av disse er ganske digitale, men likevel skeptiske til at mer IKT er svaret. Jeg tror at disse forholdene vil variere fra skole til skole, fordi det er veldig avhengig av om du har ledestjerner som drar med seg kollegaer. Dersom du har det, så vil bety mer, enn hvilket programområde vi snakker. Den store lederutfordringen blir å bruke disse miljøene, til å spre god digital praksis. I alle fall på en stor skole blir vi ledere litt langt fra klasserommene, og jeg mener vi skoleledere nå må begynne å bry oss mer om hva som faktisk skjer i de ulike klasserom og verksteder.

    SvarSlett